Subjektiv well-being i barnehagen

Abstract

Denne oppgaven undersøker barnehagebarns betingelser for subjektiv well-being, gjenom en beskrivende og fortolkende studie, sett i lys av Allardts (1975) teori om having, loving, being. Den gjør forsøk på å beskrive og fortolke barns stemmer, både i verbale og handlende uttrykk, for å avdekke hvorfor barn har det godt i en institusjonskontekst.

Studien er inspirert av forståelser gitt av barns subjektive well-being gjennom allerede eksisterende forskning, og her har Mashford-Scott et.al. (2012), Sandseter og Seland (2017) og Fattore et.al. (2009) vært toneangivende. Barns subjektive well-being uttrykker langt mer enn det hverdagslige begrepet trivsel dekker. Det favner barns muligheter for å være handlende mennesker, for å skape mening gjennom lek og aktivitet, å medvirke i egne liv, for å kjenne glede og trygghet i de relasjonene de omgir seg med, og å være betydningsfull og uerstattelig i et sosialt fellesskap.

Den teoretiske inngangen har, ved siden av forståelsen av subjektiv well-being, som sagt støttet seg til Allardts well-being-teori, som ved hjelp av de tre kategoriene having, loving og being peker på materialitet og tilgjengelighet, relasjoner og fellesskap, og muligheten for å realisere seg selv i et sosialt fellesskap. Denne teorien er satt inn i en barnehagepedagogisk forsknings-kontekst av blant andre Eide et.al. (2017) og Puroila et.al. (2012), noe som har hatt betydning for min forståelse av teorien, og dermed bruken av denne.

Utgangspunktet for studien har vært et mikroetnografisk feltarbeid basert på observasjoner av og samtaleintervju med ni fire seksåringer i en storbarnsavdeling i en liten barnehage på Østlandet. Det er lagt vekt på et fenomenologisk utgangspunkt for arbeidet. Feltarbeidet ble utført i tre små bolker i til sammen 10 dager. Det er samlet inn 50 timer observasjon og 11 samtaleintervju, der intervjuene alle foregår parvis eller i grupper på tre.

I oppgaven konkluderes det med at barnehagebarns handlingsrom, og den tillit de opplever og erfarer, er gjennomgripende forutsetninger for barns subjektive well-being i barnehagen. I tillegg har materialitet og tilgjengelighet, de relasjonelle opplevelsene og det å være betydningsfull i fellesskapet hatt betydning for de betingelsene jeg har funnet som avgjørende for barns opplevelse av subjektiv well-being i barnehagen.