Inkludering og kulturelt mangfold i barnehagen

Abstract

Med utgangspunkt i problemstillingen Hvilke forståelser, erfaringer og holdninger kan gjenfinnes blant barnehagelærere knyttet til arbeidet med inkludering og kulturelt mangfold i barnehagen? Har jeg forsøkt å få mer innsikt i og kunnskap om barnehagelæreres egne forståelser knyttet til arbeidet med inkludering og kulturelt mangfold.

For å tilnærme meg problemstillingen min har jeg benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign med intervju som metode. Intervjuene ga meg en rik og variert empiri, som synliggjorde ulike måter barnehagelærere forsto og forholdt seg til inkludering og kulturelt mangfold i barnehagen. Jeg har valgt å sette søkelys på tre temaer når jeg har presentert og drøftet datamaterialet mitt. Temaene har jeg kalt pedagogisk praksis, foreldresamarbeid og forståelsen av oss selv og «den andre».

Studien tar utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk forståelse. Deltakernes forståelser og holdninger forstås derfor som sosialt konstruert gjennom deres habitus, kunnskaper, erfaringer og egne refleksjoner. Empirien er drøftet i lys av Bourdieus teorier om makt og kapital, samt postkoloniale teorier. Teorigrunnlaget har gitt mulighet til å sette søkelys på strukturelle, og ubevisste, forhold i barnehagen.

I oppgaven konkluderer jeg med at barnehagelærernes måter å forstå og forholde seg til det kulturelle mangfoldet i barnehagen er sprikende. Dette ser jeg i sammenheng med den sprikende samfunnsdebatten knyttet til mangfold og inkludering. Jeg understreker til slutt viktigheten av å fokusere på mer kompetanse i forbindelse med disse temaene i barnehagen, slik at barnehagelærere i større grad blir i stand til å reflektere over egen praksis knyttet til arbeidet med inkludering og kulturelt mangfold.