Spesialpedagogers ivaretagelse av barn som viser utfordrende atferd i barnehagen

Abstract

Jeg har i denne studien utforsket hvordan spesialpedagoger møter barn som viser utfordrende atferd i barnehagen, og hvilke muligheter og begrensninger spesialpedagoger erfarer i utførelsen av det spesialpedagogiske arbeidet. Temaet er aktuelt blant annet sett i lys av at atferd er den nest største årsaken til vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (Wendelborg, et al., 2015, s. 125). I en mangfoldig barnehagehverdag, fremhever tematikken betydningen av aksept for ulikheter og særegne uttrykk knyttet til atferd. Avhandlingen har derved som mål å besvare følgende problemstilling: Hvordan møter spesialpedagoger utfordrende atferd hos barn i barnehagen, og hvilke muligheter og begrensninger erfares i utførelsen av det spesialpedagogiske arbeidet?

Studien avgrenses til å fokusere på spesialpedagogenes erfaringer og innsikt knyttet til utførelsen av det spesialpedagogiske arbeidet. For å få tak i deres erfaringer og få svar på problemstillingen valgte jeg å benytte meg av en kvalitativ forskningsmetode, der det ble tatt i bruk semistrukturerte intervju, hvor to av de er spesialpedagoger og en av de er fagpedagog som utfører spesialpedagogiske oppgaver.

Funnene som fremkom i denne studien gir et innblikk i hvordan barn som viser utfordrende atferd møtes i barnehagen, der spesialpedagogene i dette arbeidet erfarer både muligheter og begrensninger i utførelsen av det spesialpedagogiske arbeidet. Det finnes ulike forståelser for utfordrende atferd, der funnene drøfter begrepsforståelser og årsaksforhold knyttet til barn som viser utfordrende atferd. Sentrale funn drøfter også blant annet faktorer som organisering, åpenhet og forståelse i barnegruppa, regler i barnehagen knyttet til skjønnsutøvelse og det relasjonelle møtet.