Muligheter og begrensninger: Ledelse av barnehagebasert kompetanseutvikling og hvordan skape mer varige endringer

Abstract

"Alle skal med!" kan se ut til å være et gjennomgående argument for å utvikle lærende organisasjoner (Senge, 1991; Wadel, 1997; Fullan, 2014; Ødegård, Nordahl og Røys, 2017; Roland og Ertesvåg, 2018; Gotvassli, 2019). Med dette menes at for å utvikle en lærende organisasjon må alle ansatte som arbeider sammen involveres. Det vil foregå individuelle læringsprosesser, men det må legges til rette for og stimulere til kollektive prosesser slik at organisasjoner kan utvikles som helhet. Ledelse av læringsprosessene er en forutsetning, men det finnes ingen fasit på hvilke prosesser som skal forløse slikt økt kompetanse og som tar høyde for alle variasjoner og utfordringer man kan støte på underveis i prosessen. Virkeligheten er ofte sammensatt og det er mange faktorer som spiller inn, så det er ingen lineær øvelse å operasjonalisere utvikling av en lærende organisasjon.

Denne oppgaven vil omhandle utviklingsarbeid i barnehagen som lærende organisasjon. Jeg avgrenser studien til å ta utgangspunkt i styrere som har har gjennomført utviklingsarbeid med målsetting om å være en ledende organisasjon. Jeg vil se nærmere på føringer fra myndighetene, nyere forskning og relevante teorier, for å belyse ulike sider ved ledelse av utviklingsarbeid. Jeg vil begynne med å se på hvilke føringer myndighetene har gitt for kompetanseheving i barnehagesektoren og så gi et bilde av nyere relevant forskning på feltet. Dette leder frem til problemstilling og forskningsspørsmål som jeg vil søke å finne svar på.