Hva kan utdanning for bærekraftig utvikling være? En kvalitativ og komparativ studie av hva et økt krav om å fremme bærekraftig utvikling kan innebære for pedagogenes praksis i barnehagens uterom

Abstract

I takt med et økt fokus på miljøproblematikk og klimakrise, har bærekraftig utvikling blitt løftet fram som et viktig og overordnet tema gjennom FNs bærekraftmål og den reviderte utgaven av rammeplanen for barnehagen som kom i 2017. I denne oppgaven har det vært et mål å få mer kunnskap om hvordan disse politiske føringene påvirker den pedagogiske praksisen når det skal tilrettelegges for lek og læring i barnehagens uterom. Jeg har tatt utgangspunkt i politiske dokumenter, teori og tidligere forskning som belyser ulike perspektiver relatert til utdanning for bærekraftig utvikling, samt teoretiske anbefalinger for tilretteleggingen av et slikt arbeid i uterommet. Jeg har særlig drøftet hvordan barnehagelærernes forståelse for å lære barn å ta vare på naturen kommer til syne gjennom å styrke barns relasjon til natur, utvikle respekt for naturen og gjennom å bygge videre på barns interesser.

Jeg har valgt å bruke kvalitativ metode for å få svar på forskningsspørsmålene mine. Gjennom dokumentanalyse, intervju og observasjon har jeg forsøkt å fange barnehagelærernes forståelse og praktisering av arbeidet med bærekraftig utvikling.

Møtet med forskningsdeltakerne har gitt meg mange nye tanker og refleksjoner rundt ulike måter å omsette politiske føringer til pedagogisk praksis. Mine funn kan tyde på at implementeringen av arbeidet med å fremme bærekraftig utvikling er vanskelig og tungt, da ansatte mangler kjennskap til politiske dokumenter og kunnskap om hva en pedagogikk som kan fremme en slik praksis kan være. Barnehagelærerne hadde alle et økologisk perspektiv som utgangspunkt for arbeidet, og det økonomiske, politiske og sosiale perspektivet som er viktig for en bærekraftig utvikling, ble ikke innlemmet i praksis. Barns medvirkning var noe alle barnehagelærerne var opptatt av, men mye tyder på at barn ikke blir anerkjent som aktører og verdensborgere som kan bidra til å løse ulike miljøproblemer, slik arbeidet med å fremme en bærekraftig praksis krever. Det er derfor grunn til å anta at man har en lang vei å gå før målet om å fremme bærekraftige holdninger og handlinger gjennomsyrer alle sider ved barnehagenes praksis.