Barns meningsskaping i fellesskap: et sosialsemiotisk og multimodalt blikk på barns meningsskaping rundt et tilgjengelig materiell

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett på hvordan barn skaper mening i fellesskap ved bruk av semiotiske ressurser rundt et tilgjengelig materielle. Søkelyset rettes mot ett-toåringers meningsskaping i barnehagen. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er sosialsemiotisk og multimodalteori med særlig vekt på arbeider av Gunther Kress, hvor begreper som transformasjon, interesse, «stuff» og «what is to hand» blir trukket fram. Oppgaven bygger også på perspektiver på barns fellesskap innenfor barndomssosiologien for å forstå hvordan barn skaper mening sammen. Det empiriske materialet ble samlet inn ved hjelp av video-observasjon og feltnotater i en barnehage. For å belyse problemstillingen min møter vi Anton, Aksel, Lone, Nils, Silje og Sivert i deres meningsskaping i fellesskap gjennom fem sekvenser. I min oppgave undersøker jeg hvordan disse barna- i ulike situasjoner og ved bruk av ulike semiotiske ressurser skaper mening sammen om et tilgjengelig materiell, språkkofferter. Det tilgjengelige materiellet i oppgaven er to språkkofferter fra eventyrene om Gruffalo og Bukkene Bruse, men har en overføringsverdi til annet materiell som finnes i barnehagen. Barna i min studie skaper mening ved forhandlinger med materiellet, ved å utforske materiellet og ved å dele en morsom opplevelse med materiellet. Semiotiske ressurser som jeg fant var i bruk var blant annet blikk, gester, lyder, berøring, smil, latter etc. Det er selve prosessen der kofferten og innholdet i den gis mening av barna og blir en del av et samspill mellom dem, som jeg løfter fram.

Problemstillingen er: Hvordan skaper ett-toåringer mening i fellesskap om et tilgjengelig materiell ved bruk av semiotiske ressurser.

Nøkkelbegrep i denne oppgaven er meningsskaping, semiotisk ressurs, multimodalitet og fellesskap.