Kommunikasjon med barn via tolk - et flerfaglig samarbeidsprosjekt

Abstract

Studien hadde som hensikt å undersøke hva som er spesielt ved å kommunisere med små barn via tolk og om det kreves særskilt kompetanse i tolkesituasjoner med små barn. Hva kan være utfordringer og muligheter i tolkemedierte samtaler med utgangspunkt i henholdsvis barnets, barnehagelærerens og tolkens opplevelser? Denne kvalitative studien er delvis utviklet i samarbeid med språktolker og barnehageansatte og bygger på teori om aksjonsforskning. Den handler om kommunikasjon mellom barnehagelærere og barn i alderen 3-6 år via tolk i barnehagen. Barna var nye i barnehagen og hadde ikke tilegnet seg et funksjonelt norsk språk. Åtte barn, seks barnehagelærere og tretten tolker har deltatt i prosjektet. Barnehagen har hatt tolk tre timer hver dag i to uker i barnets oppstartsfase. Tolkene tolket i tre situasjoner som ble filmet (informasjonssamtale med barnet, samlingsstund og måltid) og ut over dette så mye som mulig mellom barnet og de andre i barnehagen i denne tiden. I etterkant ble barnet, tolken og barnehagelærer intervjuet. Barns rettigheter har stått sentralt i prosjektets begrunnelser. Likedan har teori om tolkefaglighet, om tilknytning mellom barn og voksne, barnehagens organisering, arbeidsformer og oppstartrutiner stått sentralt som grunnlag for drøftingav funn. Vi fant at tolkingen var svært krevende, spesielt for tolkene, særlig i lek og andre uformelle situasjoner. Tolkene opplevde utfordringer i tolkerollen, i samspillet med barnet og i situasjoner hvor barnet ønsket hjelp med ulike oppgaver. Vår valgte organisering av tolking i tre sammenhengende timer gav utfordringer, men også muligheter for barn og barnehage. Fordelene ved kommunikasjon via tolk var mange: Barna i studien var svært ulike og hvordan de møtte og samhandlet med tolken var svært forskjellig, men alle viste at de satte pris på at det var tolk i barnehagen, og på selve tolkingen. De ble mer vitale og fikk økte muligheter til sosialt samspill og deltakelse. Barnehagelærerne opplevde det som nyttig med tolk, de fikk bedre kontakt med barna og syntes de ble raskere og bedre kjent med hverandre. Men også de pekte på at barna var ulike og hadde ulike behov fortolking. Tolkene opplevde oppgaven som meningsfull og viktig, men utfordrende. Spesielt opplevde de at det var viktig at barnet fikk tillit til dem. For å oppnå dette måtte de ofte gå ut over sine retningslinjer for tolkefaglighet. Barnehagelærerne sa de ville foretrukket morsmålsassistent framfor tolk som språkstøtte til barn om de måtte velge, men vi argumenterer for at de to ulike yrkesrollene heller vil utfylle hverandre. Vår undersøkelse har vist at språktolking kan være et viktig tilbud for å ivareta barns rettigheter for ytring og deltakelse, ogforebygge utenforskap når barn ikke deler språk med andre i barnehagen.