Profesjonspraksis i møte med barnehagebarns fysiske aktivitet

Abstract

Fra flere hold er det uttrykt bekymringer knyttet til samfunnsendringer som påvirker barns fysiske aktivitet negativt og kan føre til uhelse (se f.eks. Helsedirektoratet, 2019). Hvordan samfunnsendringer påvirker utøvelse av barnehagepersonalets profesjonelle praksis er lite dokumentert. Målet med denne studien var å undersøke barnehagelæreres erfaringer med profesjonspraksis i fagområdet fysisk aktivitet i barnehagen. I studien har vi gjennomført semistrukturerte intervjuer med ti barnehagelærere fra ti ulike barnehager i Midt-Norge. Funnene viser at praktisk profesjonskunnskap er avgjørende i arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagen, og at ulike barnehager har ulike praksiser. Etter endt barnehagelærerutdanning oppgir informantene svak utvkling i fagområdet både akademisk og profesjonsmessig. De etterspør ledelseskompetanse som fremmer profesjonsforståelsen gjennom kollektive prosesser og kultur for betydningen av barns fysiske aktivitet. Kollektive prosesser kan bidra til felles forståelse og motivasjon i arbeidet med å fremme barns fysiske aktivitet. Både barnehagelærerutdanningene og praksisfeltet må være mer innovativ, tilpasningsdyktig og utviklingsorientert i samsvar med samfunnsutviklingen.