Talemaskin som barnets stemme?

Abstract

Formålet med denne studien er å få et innblikk i hvordan spesialpedagoger opplever og erfarer talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel til barnehagebarn med autismespekterforstyrrelse (ASF), med fokus på å legge til rette for å bruke talemaskin og hvordan barn har nytte av det som et kommunikasjonshjelpemiddel.

For å forsøke å besvare oppgaven best mulig har denne studien en kvalitativ tilnærming, med semistrukturerte intervju som metode. Tre intervju ble grunnlaget for studiens empiri som videre ble analyserte i en tematisk analyse.

Studien er avgrenset ved at informantene er spesialpedagoger som jobber i barnehage og har erfaring med barnehagebarn med ASF som benytter talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel.

Studiens funn viser at alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i form av ytre struktur, sensorisk tilrettelegging samt voksne sin kompetanse og motivasjon er faktorer som virker inn på barnets mulighet til å benytte talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel. Modellering og motivasjon er noe spesialpedagogene benytter når barna skal lære denne nye kommunikasjonsformen. Funn viser at barn med ASF, på lik linje med andre barn, trenger flere uttrykksformer og at talemaskin kan være en del av multimodal kommunikasjon. Studien viser at talemaskin kan gi barn med ASF flere muligheter til å kommunisere, men med store variasjoner ut fra barnas ulikheter.

Målet med studien er å løfte frem mulighetene med talemaskin som kommunikasjonshjelpemiddel til barn med ASF og øke nysgjerrighet og kunnskap på et felt med behov for kompetanse og forskning.