Innagerende atferd i barnehagen

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan barnehagelærere forstår innagerende atferd i barnehagen. Studiets formål er å undersøke hvordan kompetanse barnehagelærere har om innagerende atferd, og hva de mener er viktig for å sikre at barn som viser en innagerende atferd opplever barnehagen som trygg og god, i henhold til Barnehageloven kapittel IIIV (Barnehageloven, 2005, §41-43).

Oppgavens problemsstilling er som følger: Hvordan forstår barnehagelærere innagerende atferd, og hva mener de er viktig for at barn som viser en innagerende atferd skal oppleve barnehagen som trygg og god?

Metoden som er tatt i bruk for å besvare problemstillingen er kvalitative intervjuer, og utvalg består av tre barnehagelærere som alle har erfaring med barn som viser en innagerende atferd i barnehagen. Studiens teoretiske forankring ligger innenfor en dialektisk relasjonsteori, der omgivelsene og relasjoners betydning for barnets atferd, ses på som grunnleggende.

Studiets funn viser at informantene i stor grad tar i bruk en individuell forklaringsmodell når de skal vurdere hvorfor noen barn utvikler innagerende atferdsvansker, og atferden blir i stor grad forklart til å stamme fra barnets personlighet. Det blir også vektlagt hvordan informantenes egen personlighet og tidligere erfaringer spiller inn på måten de møter barn som viser en innagerende atferd i barnehagen. Det er spesielt anerkjennelse og det at barnet opplever å være en verdifull del av fellesskapet som fremheves som viktig for å sikre at barnehagen oppleves som trygg og god. Det vises også til hvordan barnehagens rammer kan bidra til å svekke personalets evne til å se barn som viser en innagerende atferd.