Medvirkning i barnehagen for barn med ekspressive kommunikasjonsvansker

Abstract

Jeg har i studiet sett nærmere på tre spesialpedagogers erfaringer på barns medvirkning med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke muligheter for medvirkning beskriver tre spesialpedagoger at barn med ekspressive kommunikasjonsvansker har i barnehagen?

Masteroppgaven omhandler barn i alderen 1-6 år, og møte med spesialpedagoger som arbeider med barn med ekspressive kommunikasjonsvansker i barnehager. Det er spesialpedagogers perspektiver på barns medvirkning som har vært forskningsområdet. De empiriske funn er knyttet opp mot styringsdokumenter og teoretiske rammeverk som betrakter barns medvirkning.

Oppgavens vitenskapsteoretisk bakteppe er hermeneutikk og den hermeneutiske spiral. Metodisk fremgangsmåte valgte jeg kvalitativ forskningstradisjon som består av tre semistrukturerte forskningsintervju med fokus sentrert på hvilke muligheter for medvirkning spesialpedagogen beskriver at barn med ekspressive kommunikasjonsvansker har i barnehagen. Intervjuene er transkribert og analysert ved hjelp av stegvis deduktiv analyse og tematisk analyse. Dette la grunnlag for diskusjon om spesialpedagogens erfaringer, barns muligheter og utfordringer for medvirkning i barnehagen.

Funn i undersøkelsen viser at barn med ekspressive kommunikasjonsvansker kan oppnå medvirkning. Det kreves blant annet et kommunikasjonsstøttende språkmiljø og organisering av barnegrupper med inndeling i smågrupper for å styrke barns muligheter for medvirkning. En annen kvalitet kan være spesialpedagoger som er tilstedeværende, oppmerksomme og samarbeider tett med barn for å støtte, gi barn plass som aktiv medskaper som styrker barns selvfølelse og øker deres medvirkningsmuligheter. Spesialpedagoger som ivaretar det relasjonelle aspekt i møte med barn med ekspressive kommunikasjonsvansker vil kunne fremme dialog, inkludering, forstå medvirkning, være klar over sin maktposisjon og utvikle kompetanse på barns rettigheter.