Ledelse av barnehagebasert kompetanseutvikling og utviklingen av barnehagen som en lærende organisasjon

Abstract

Denne masteroppgaven har gjort et studie av den Regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling og ønsker å utvikle noen begreper som kan bidra til å lede barnehagebasert kompetanseutvikling og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Min problemstilling er derfor følgende:

Med utgangspunkt i den Regionale ordningen for barnehagebasert kompetanseutvikling: Hvilke faktorer i ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling kan bidra til å utvikle barnehagen som en lærende organisasjon?

Oppgaven viser til relevant forskning knyttet til ReKom og barnehagebasert kompetanseutvikling blitt presentert og teoretiske perspektiver knyttet til utviklingen av organisasjoner. Børhaug og Gotvassli(2016) perspektiver på styring og ledelse, Mintzberg et al.(2009) og konfigurasjonsskolen og Røviks(2007) translasjonsteori. Beskrivelser av barnehagen som en lærende organisasjon støtter seg til Wadels(2008)s beskrivelser av en lærende organisasjon. Csikszentmihalyis flytsonemodell(1991) og dobbelkretslæring (Gotvassli, 2020) presenteres som perspektiver på motivasjon og læring i organisasjonen. Adisez ledelsesfunksjoner presenteres(Børhaug & Gotvassli, 2016), og disse drøftes opp mot Wadel(2008)s beskrivelser av læringsledelse som en femte ledelsesfunksjon og Gotvassli(2019) beskrivelser av en fasilitator. Tilslutt beskrives diskursbegrepet og subjektivitetsposisjoner(Foucault, 1999; Hammer, 2017). Dette er perspektiver som har bidratt til å se deler av analyseresultatene i et lys av noe mer enn forskerens og forskningsdeltakernes beskrivelser, uten at dette har inngått i studien i en analytisk grad.

Forskningsmaterialet er samlet inn i to barnehager som hadde samme veileder fra Universitet og Høgskolesektoren(UH). Analyse av dette materiale har bidratt til utviklingen av fem betydningsfulle faktorer i ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling. I videre analyse av disse betydningsfulle faktorene har jeg fått en innsikt i variasjoner innenfor dem, og hvordan faktorene virker sammen.

De fem betydningsfulle faktorene er:

“Struktur”, som knyttes til barnehagen som en organisasjon, og et viktig rammeverk for at barnehagen skal samordnes og fungere helhetlig. “Glansbilde” knyttes til strategisk ledelse(Mintzberg et al., 2009) og viser at det er viktig å ha en visjon, og lage et felles fokus for hele personalet, noe som kan samle personalet, som vil bidra til å øke motivasjon og mestring. “Utenfrablikk” knyttes jeg til begrepet fasilitator, og bruker Gotvasslis(2020) beskrivelser av det. Denne betydningsfulle faktoren knyttes også til ledelsesfunksjoner, og om fasilitatorrollen er en funksjon som kan dekkes internt eller om det bør være en ekstern rolle. “Praktisk diskurs” er en betydningsfull faktor i ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling, for den kommer inn som et begrep for en forståelsesramme for refleksjon. Dette knyttes til enkelkretslæring, og viser til lederens ansvar å sørge for dobbelkretslæring i organisasjonen. “Verktøy” viser at det finnes ulike metoder og verktøy som kan hjelpe personalets utvikling. Men bruken av disse verktøyene krever translatørkompetanse(Røvik, 2007).

Disse fem betydningsfulle faktorene for ledelsen av barnehagebasert kompetanseutvikling, viser til faktorer som må etableres og videreutvikles i organisasjonen for at man skal lykkes med utviklingsarbeidet. Disse faktorene vil bidra til å skape en læringskultur i barnehagen, og klarer lederen å holde disse faktorene i fokus og i bevegelse, vil dette bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon.