Fysisk lek og inkludering i barnehagen

Abstract

Oppgavens tema ble valgt på bakgrunn av praksisperioden jeg gjennomførte på mitt siste studieår i bachelorgraden på Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærere. Denne praksisperioden gjennomførte jeg i Lisboa i Portugal hvor jeg gjorde meg mange gode erfaring og satt igjen med sterke inntrykk.

Dette var en internasjonal førskole med barn som representerte ulike land og kulturer. Jeg opplevde at mange av barna var ensomme og hadde problemer med å delta i ulike aktiviteter og leker grunnet den språklige barrieren og de sosiale normene kulturen bar preg av. På tross av dette opplevde jeg likevel at det var en arena hvor disse barna blomstret og var fullverdige deltakere i aktiviteten, og det var i den fysiske leken og kanskje spesielt på fotballbanen. Her ble den språklige barrieren en ubetydelig faktor i samspillet med de andre barna og så lange man forsto de grunnleggende reglene i leken har hadde man innpass. Dette var også tilfellet for meg som heller ikke behersket majoritetsspråket. Det universelle språket til fotball og de relative enkle lekkodene i den fysiske leken gjorde meg og barna fra andre kulturer til gode og attraktive lekekamerater for resten av barnegruppen.

At idrett og fysisk lek er en fin arena for inkludering er også noe jeg har reflektert over tidligere. Jeg var selv sjenert som barn og fotball og fysisk lek var arenaer hvor jeg opplevde mestring og inkludering. Dette har gitt mange gode erfaring og la grunnlaget for et liv med fysisk aktivitet. Bakgrunnen for valget av tema er en nysgjerrighet og en genuin interesse for hvordan barnehager jobber med temaet inkludering og hvordan den fysiske leken blir brukt for å inkludere flerkulturelle barn. Min personlige og profesjonelle interesse la derfor grunnlaget for problemstillingen;

«Hvordan kan fysisk lek fremme inkludering for flerkulturelle barn i barnehagen?»