Mestring under måltidet: Hvordan kan de ansatte legge til rette for mestring hos de yngste barna under måltidet?

Abstract

Livsmestring er et forholdsvis nytt begrep i Rammeplanen. Under kapittelet om livsmestring og helse i Rammeplanen står det blant annet at: «Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing» (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 11). Mestring er en viktig brikke som er med på å fremme små barns psykiske helse og livsmestring.

Glaser skriver i sin artikkel at flere tidligere studier konkluderer med at måltidet ikke er en arena som inviterer til aktiv deltakelse fra barn. Noen forskere har også konkludert at måltidet er et sted barna får nyte hverandres selskap uten for mye voksenstyring og kontroll, mens andre konkluderer med at måltidet fra barnas side assosieres med voksenstyring og kontroll, stress, og kjas og mas (Glaser, 2019, s. 239). I de senere årene har flere forskere studert måltidet som en arena for å utvikle demokrati, og måltidet som en pedagogisk arena er mer i fokus nå enn hva det har vært tidligere. Helsedirektoratet har utviklet nasjonale faglige retningslinjer som inneholder anbefalinger og krav i forhold mat og måltider i barnehagen (Helsedirektoratet, 2018). Rammeplanen tar også for seg mat og måltider i forhold til at barna skal tilegne seg gode og sunne matvaner, få kjennskap til matens opprinnelse og at det skal bidra til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse for barna (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 50).

Måltidet er en god arena for mestringsopplevelser. En forutsetning er at de ansatte ser på måltidet som en pedagogisk situasjon (Drugli & Lekhal, 2019, s. 110 - 111). Medvirkning og deltakelse er blant de faktorene som er med på å fremme små barns livsmestring og psykiske helse innen måltidet.