Veiledning - "Å trigge den individuelle sjel": 10 kjennetegn ved veiledning som bidrar til endring og utvikling av praksis i barnehagen

Abstract

Denne masteroppgaven bygger på en kvalitativ studie av problemstillingen “Hva kjennetegner veiledning som bidrar til endring og utvikling av praksis i barnehagen?”. Som datainnsamlingsmetode har jeg valgt semistrukturert intervju. Utvalget består av 3 styrere og 3 pedagogiske ledere ved 3 barnehager som praktiserer veiledning.

Hovedfunnene i studien presenteres som 10 kjennetegn på veiledning som bidrar til endring og utvikling av praksis i barnehagen. Disse kjennetegnene er tilrettelegging, støtte, utfordring, bevisstgjøring av egen kompetanse, erkjennelse, refleksjon, trygghet, holdningsendring, felles forståelse av praksis og motstand. Kjennetegnene kan sies å gå over i hverandre og være forutsetninger for hverandre. For eksempel er støtte og trygghet forutsetninger for at man skal kunne utfordre og “trigge den individuelle sjel” til kraftfull refleksjon, som igjen gir mulighet til å påvirke til utvikling eller endring av praksis. Endringene i praksis vil igjen skape grunnlag for nye refleksjoner. Resultatene fra denne forskningen viser at veiledning har et potensial til å bidra til endring og utvikling av praksis i barnehagen. Kjennetegnene som jeg har oppsummert her, er noen av forutsetningene for at endring og utvikling av praksis kan skje. Jeg inviterer leseren av masteren til å vurdere hvor overførbare funna er. Intensjon med denne forskningen er å bidra til å sette lys på veiledning som et fenomen i barnehagen. Jeg vil oppfordre leseren av denne forskningen til å ta med seg kjennetegnene som er presentert i denne oppgaven å gjøre disse til gjenstand for diskusjon og refleksjon på barnehagene eller eventuelt ved andre institusjoner der veiledning brukes.