Å forstå utagerende atferd - om å finne barnet og gå sammen med det

Abstract

Det er mange grunner til at det ble nettopp dette temaet. Mange av grunnene er barn som har gått i en barnehage jeg har jobbet i som vikar, assistent eller student, og som personalet har opplevd som utfordrende å forstå. Tankene rettes mot de mange avdelingsmøter der både pedagoger, fagarbeidere og assistenter har uttrykt frustrasjon for at barnets utagerende atferd bare fortsetter. For det er utfordrende at et barn gjentatte ganger slår andre barn, eller oss selv. Vi har prøvd «alt» for å lære barnet andre måter å løse konflikter, regulere seg selv eller forebygge, men vi forsto ikke. Vi forsto ikke at for å lære barnet, så måtte vi lære oss selv. For arbeid med utagerende atferd er, på samme måte som andre utfordringer i barnehagen, læringsarbeid (Sollesnes, 2018). Min interesse for temaet har bygget seg gradvis opp til noe jeg nå brenner for: gode utviklingsfremmende miljø i barnehagen basert på forståelse av barnet og dets atferd.

Utagerende atferd tilsier at måten barnet uttrykker seg på går utover noen andre (Aasen, Nordtug, Ertesvåg, & Leirvik, 2002, s. 33). Fokuset mitt har ikke til hensikt å generalisere barn med utagerende atferd, for barnet selv og deres årsaker til utagerende atferd er ulike som alle andre. De er ikke noe annet enn barn heller, men den utagerende atferden tilsier at barnet har vansker med noe i sine omgivelser. Utagerende atferd er altså negativt ladet fordi det ikke samsvarer med de regler og normer som er gitt i samfunnet og med bakgrunn i mange tilfeller oppleves som utfordrende for personalet i barnehagen og foreldrene. En underliggende tanke gjennom oppgaven er at barnets vansker blir gjeldende i møte med omgivelsene som ikke er tilpasset barnet (Sollesnes, 2018, s. 26). Det er derfor minst like viktig å forstå disse barna, som det er å forstå barn som bruker verbale uttrykksmåter. Fokuset mitt vil være utfordringen det er å forstå barnets årsaker til atferd når barnet uttrykker seg gjennom utagerende atferd.

Etter 4 år på Dronning Mauds Minne Høgskole baserer mitt pedagogiske grunnsyn seg på at barnet skal være en medskaper i sin egen læringsprosess. Samtidig kan ikke utvikling og læring avkortes til å gjelde individet, men må ses i sammenheng med relasjoner, kontekst og kultur. Barnehagens arbeidsmåter skal alltid tilpasses enkeltbarnet og barnegruppen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 43). Jeg som pedagog, skal gå sammen med barnet i barnets læringsliv, og da må jeg først lære meg hvem dette barnet er, eller hvor det er: At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der (Kierkegaard, 1962).

Forstå meg rett, oppgaven skal ikke handle om ulike standardiserte kartleggingsverktøy som undersøker om barnet passer inn i ulike skjemaer. Det ville i så fall vært stigmatiserende. Det handler heller ikke om de mange ulike programmene som finnes på markedet, selv om disse blir nevnt i mye av litteraturen om temaet. Det handler om hvordan vi voksne, både foreldre og personalet i barnehagen må finne barnet før vi skal være den omsorgspersonen, oppdrageren og medskaperen barnet trenger i sin læringsprosess.

Når barn lærer seg å prate, eller bable, avkoder vi voksne uttrykkene slik at vi forstår hva barnet prøver å formidle. Vi forstår raskt at «ba» betyr «jeg er tørst», eller at når barnet løfter armene mot oss og sier «øh, øh» vil det bli løftet opp. Når barnet gråter sier vi «jeg forstår det er litt leit når mamma går». All atferd er et uttrykk, sier Kinge (2015). Lydene, sammen med handlingene hjelper oss å forstå hva barnet vil. Askland (2011) hevder vi glemmer dette underveis i barnehagebarnets utvikling. Han fortsetter å si at så lenge barna er i barnehagealder må vi legge like stor vekt på de non-verbale uttrykket og handlinger som de verbale uttrykkene (Askland, 2011, s. 32). Vi må forstå hva barnet prøver å formidle til oss gjennom sin atferd. Det handler om å undersøke og tone seg inn på barnets reaksjoner og handlinger slik at barnet, gjennom de voksne som forstår, får hjelp og støtte i sin læringsprosess.