Kartlegging av hendelser og ulykker som medfører skade på barn i barnehage

Abstract

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehage-lærerutdanning gjennomført en kartlegging av hendelser og ulykker som medfører skade på barn i barnehage. Prosjektet ble gjennomført fra november 2012 til mars 2013. Målet med undersøkelsen var å få en oversikt over forekomsten av skader blant barn i barnehagetiden i løpet av 2012. Skadene ble også gradert med hensyn til alvorlighetsgrad slik at vi fikk infor-masjon om hvor mange alvorlige og mindre alvorlige skader som forekommer. I tillegg ble det innhentet informasjon om ulykkes og skadebildene ved de to alvorligste gradene av ska-der. Det ble også innhentet informasjon om hvordan barnehagene forebygger og håndterer ulykker og skader og hvilke rutiner de har for registrering og oppfølging av skade og ulykker. Siden forekomsten av barnehageulykker er lite undersøkt tidligere (Departementene, 2009) gir denne undersøkelsen ny kunnskap som vil være svært verdifull med tanke på det fremti-dige arbeidet med ulykkes- og skadeforebyggende arbeid i barnehager. Det er samlet data fra til sammen 1 693 barnehager ved hjelp av elektroniske spørreskje-maer hvor barnehagene har svart både på spørsmål med lukkede svarkategorier/alternativer og med åpne spørsmål hvor de kan legge inn beskrivelser. I tillegg er det foretatt telefonin-tervjuer av styrere i 20 tilfeldig utvalgte norske barnehager for å få dybdekunnskap om hvordan barnehager jobber med ulykkesforebygging og deres rutiner for registrering av ulykker og skader. Det er få skader i norske barnehager når vi ser på antall skader per barn som har skjedd i 2012. De aller fleste av de skadene som skjer er også små og mindre alvorlige skader som ikke trenger videre oppfølging, og det er svært få alvorlige skader som kan resultere i varige mén eller i verste fall død. Ingen dødsfall er beskrevet i materialet for 2012, og de tre alvor-ligste skadene som ble beskrevet var kraniebrudd som har skjedd ute, to fallulykker og et sammenstøt. Skader sommedfører noe oppfølging av lege skjer oftere ute enn inne i barnehagen, og de fleste av disse skadene er brudd i lange knokler eller hjernerystelser, og de fleste skjer på grunn av fallulykker eller sammenstøt. Beskrivelsene av disse viser at mange av dem er hen-delige uhell, og både brudd og hjernerystelser har oppstått som resultat av fall på flatt gulv eller fra benker eller stoler inne i lav høyde. Mange barnehager gir derfor uttrykk for at de opplever at dette er skader det er vanskelig å gardere seg mot. Gutter er mer utsatt for småskader enn jenter, men det er ingen kjønnsforskjell i middels alvorlige og mer alvorlige skader. Det er heller ingen forskjell mellom aldersgrupper (0-3 og 3-6 år) i forekomsten av skader uansett alvorlighetsgrad. Det forekommer flere skader som enten behandles av personalet i barnehagen eller som får enkel førstehjelp fra lege eller tannlege i små barnehager enn det gjør i mellomstore og store barnehager. De fleste barnehager har gode rutiner for håndtering av ulykker og skader, og beredskaps-planer og akuttpermer er vanlige hjelpemidler. De fleste barnehager gjør også systematisk registrering av ulykker og skader, men de ser ut til å mangle en felles og enhetlig metode for slik registrering. Mange styrere, og særlig i de private barnehagene opplever at rapportering av disse registreringene ikke følges opp av kommunen. Mange barnehager ivaretar opplæring og trening av personalet i forebygging og håndtering av ulykker og skader i barnehager på en god måte. Likevel er både måten denne opplæ-ringen skjer på og hyppigheten av den nokså variabel, og mange barnehager føler behov for tilpassede kurs som er relevant for barnehager og økonomisk støtte til å gjennomføre slike kurs. Sett i helhet viser resultatene fra spørreundersøkelsen at styrerne opplever at sikkerheten i barnehagene i stor grad er ivaretatt, og at ulykker og skader ikke er et problem i deres bar-nehage. Likevel opplever de fleste et økt press om stadig mer sikkerhetsfokus i deres arbeid i barnehagen og beskriver at dette gir utslag for hva de lar barna få lov til av lek og aktiviteter. Noen barnehager forteller at dette har resultert i at aktivitet i og ved vann ikke gjennomfø-res lenger og at barn ikke får lov til å klatre i trær. Dette skjer til tross for at mange mener at barn må få prøve seg i utfordrende og risikofylt lek for at de skal bli bedre til å håndtere risi-ko selv, og at dette er en viktig del av ulykkesforebyggende arbeid.