Barns seksualitet

Abstract

Kropp og seksualitet er viktige og et utbredt tema i samfunnet i dag. Barna blir eksponert for dette fra Tv og film og sosiale medier fra de er små. Selv om dette er høyaktuelt i dagens samfunn, snakkes det lite om, og det virker som om de ansatte i barnehagen er redd for å snakke om det og ta tak i det. Det jobbes med tema «kroppen min», der man snakker om hvilke kroppsdeler man har, og grensesetting i forhold til at barna kan si stopp når de ikke vil være med i lek, men det er lite snakk om barns seksualitet ut fra disse temaene.

Jeg vil her trekke inn Skarpsno (2013), som påpeker at barnas seksualitet er noe det snakkes lite om, og at det kan virke tilfeldig hvilke holdninger de ansatte har og på hvilken måte de handler når det kommer til dette temaet. Mange ser kropp og seksualitet som kjempeviktige tema, men de har ikke helt kunnskapen til hvordan man skal jobbe med dette i barnehagen. Hun sier videre at barnehageansattes kunnskap er minimal og at det derfor handles ut fra hvilke erfaringer og holdninger de enkelte har (s. 5).

Friis (2019) sier også at om barn skal kunne utvikle en kompetanse innenfor sin seksualitet, må de voksne lære de om hele kroppen, og at den seksuelle leken må anerkjennes. Mange ansatte i barnehagen hopper over kjønnsorganene når de har tema om kroppen (s. 39). Dette er grunnen for at jeg har valgt å komme med en problemstilling som vil gjøre meg selv mer bevisst, men også andre mer bevisst på hvor viktig det er hvordan vi møter barnas utforsking på en anerkjennende måte.

På bakgrunn av dette har jeg kommet frem til at min problemstilling er: «Hvordan møter pedagogen barns seksuelle utforsking?»