En barndom varer livet ut

Abstract

I løpet av en barnehagehverdag vil barna kjenne på mange ulike følelser. Dette medfører at de vil ha et behov for en voksen med et varmt hjerte og et kaldt hode, som kan stå i disse følelsene sammen med dem. Sommeren nærmer seg, og det er omtrent synonymt med knall og fall, og skrubbsår. Når et barn faller og slår seg, er de ansatte der med et trøstende fang og tørker barnets tårer. Vi blåser på og plastrer barnets sår, og vips, så er barnet i full lek igjen. Men hva med de følelsene som ikke synes på utsiden av barnets kropp? De sårene på innsiden, sårene man ikke kan blåse på eller plastre? Her vil barna ha behov for en voksen med god grad av relasjonskompetanse. De har behov for en voksen som ser hele seg, både det ytre og indre. I denne forskningsoppgaven ønsker jeg derfor å se nærmere på forståelsen to barnehagelærere har, for betydningen av egen relasjonskompetanse, sett opp imot barns psykiske helse og livsmestring.

Personalet i en barnehage består av flere ulike yrkesgrupper, med ulik fagligbakgrunn. I oppgavens teoridel ønsker jeg derfor å referere til personalgruppen i sin helhet. I intervjuet og i oppgavens funn og drøftingskapittel, vil det sees mer spesifikt på to barnehagelæreres kunnskap og erfaringer. Oppgavens problemstilling er følgende: Hvilken betydning kan personalets relasjonskompetanse ha, for barns livsmestring og psykiske helse?